Velkommen til 60-tallet

Min første utstilling i Stavanger kunstforening i 1966, inneholdt blant annet malerier
og arbeider i fargekritt på papir, med titler som «Musikk fra sideværelset», «Mozartiana»,
«Bachiana» og «Partitur».
Dette tror jeg hadde følgende forklaring: Jeg vokste opp i et hjem med mye musikk.
Begge mine foreldre spilte instrumenter, og det lå alltid notehefter fremme. Selv spilte
jeg fiolin, men det var notearkene, partiturene, med sine mystiske
tegn og figurer for tid og tempo, som fascinerte meg mest.

Fire år før denne utstilling, bodde jeg et halvt år i London. Der kunne jeg i Britisk Museum
studere original partitur av store komponister. Hensikten med dette var et ønske om å uttrykke
musikalske klangmasse i maleriet. Dessverre kom jeg til, at virkeliggjørelsen av dette ønske i den
form jeg tenkte meg, var umulig. Eller lå over mine evner, likevel fant jeg en løsning.
Tilfeldigheten kom meg til hjelp: Den gang i London, bodde jeg i loftsetasjen i et lite pensjonat.
I rommet ved siden av, bodde en hjemvendt major fra India. Denne høflige og stille mann, pleide
om ettermiddagen å spille plater på sin grammofon. Fra mitt rom kunne jeg lytte til musikken, som
svakt trengte gjennom min blomstrete tapetserte vegg. Jeg forsøkte derfor å tegne veggen, og
å tenke musikken. Disse forsøkene som siden ble til malerier, kalte jeg «Musikk fra sideværelse».

Men dette ti-året inneholdt også andre inspirasjonskilder.
Jeg hadde studert i begynnelsen av 1960-tallet i København. København var den gang
hovedsetet for Cobra-maleriet. Cobra-begrepet som hadde navn etter
forbokstavene i Copenhagen, Brussel og Amsterdam, oppsto etter siste verdenskrig.
Tidspunktet og kunst-situasjonen i Europa, var ideell for det nye maleri. For billedkunsten
var situasjonen etter krigen slik, at de store europeiske kulturnasjonene var utslitte, og lå med
brukket rygg. Dette var øyeblikket for de små nasjonene, dvergstatene, som Danmark, Holland og Belgia.

Hovedmålet med bevegelsen og det nye kunstsyn, var å bygge et nytt billedspråk. Som ung mann
ble jeg veldig oppslukt av disse nye tanker. Ja, så forhekset ble jeg, at jeg følte, at det for meg var
nødvendig å vente til denne overveldende opplevelse var ordentlig fordøyd.
Noen år etter laget jeg en billedserie, som jeg kalte; «H.C. Andersens inntog i himmelen»,
og dessuten «Det syngende tre», «Det nye Jerusalem» og «Forklarelsens bjerg».