70-tallet del II

70-tallet ble for meg et viktig og innholdsrikt tiår. Etter å ha oppholdt meg i Paris i et år, kom jeg tilbake til Stavanger. Og jeg kom ikke tilbake tomhendt. I bagasjen hadde jeg en avtale om utstilling året etter i Galerie Camille Renault på Blvd. Haussman i Paris. Dette galleriet var den gang et innflytelsesrikt galleri med kunstnere som Poliakof og Esteve, som faste utstillere. Det var derfor mye oppmerksomhet om galleriet. Min første utstilling der i 1973 gikk meget bra, og slik at jeg fortsatte hvert tredje år å stille ut over en periode på 15 år, inntil Camille Renault gikk bort. I det galleriet møtte jeg også direktøren for Salon de Mai, som inviterte meg å stille ut i Salon de Mai i flere år i Petite Palaise. Tilbake i Stavanger hadde jeg flere utstillinger i København, i Gøteborg og i flere norske byer i løpet av samme tiår. Jeg inngikk også på samme tid en utstillingsavtale med Galleri Dobloug i Oslo.

Når det gjelder utstillinger, eller det å stille ut, ligger gevinsten først og fremst i anledningen til, i en utstilling, å måle seg mot noe utenfor en selv. Dette å se sine bilder på andre vegger, og i andre omgivelser, enn i det trygge, kjennelige atelier, er både nødvendig og herdende. En utstilling blir da en selvprøvelse, hvor ingenting kan bortforklares eller forbedres i morgen. Alt er synlig. Alle svakheter og tilkortkommenheter henger på veggen. På den måten kan man i en slik situasjon plutselig på den mest hardhendte måte, se nye utviklingsmuligheter, så vel i sine svakheter som i det vellykkede.