Velkommen til 80-tallet

Da jeg oppholdt meg i København i begynnelsen av 60-tallet, gikk jeg en dag inn i den gresk-katolske kirke i Bredgade. Der så jeg for første gang ikoner. Opplevelsen var overveldende. Ikke bare fordi ikonenes inderlighet grep meg så sterkt, men først og fremst fordi jeg hadde inntrykket av at jeg endelig sto foran billedkunst, som ikke bare var til for å se på, men som så tilbake på meg. 

Dette møtet med ikonmaleriet ble for meg en inngang til en dypere forståelse av hva billedkunst kunne være: Bilder som livsorganismer, ikke bare bildet av tingen, men selve tingen. 

I midlertidig gikk det mange år før jeg stykkvis og delt, turte forsøke å realisere denne forståelsen. Mine første ikoner daterer seg fra begynnelsen av 80-tallet. Dette henger også sammen med at i årene forut hadde jeg arbeidet med glassmaleriene. Og dette særegne med glassmaleriet, som avhengig av et bakomforliggende lys, var det komposisjonsgrep, som gjorde at jeg i mine ikoner kunne opprette et sentrum av lys og energi, bygget av en omformende periferi.